Homers Odysseen .
Har du sett filmen. En film som baserer seg på en nesten 3000 år gammel historie som ble nedtegnet av den greske forfatteren Homer ut fra gamle sagn, og som er i to deler – Iliaden, som forteller om krigen mellom trojanerne og spartanerne. I Odysseen får vi fortellingen om Odysses 10 år lange hjemreise fra Troja til Ithaka, hvor hans kone venter på han. I filmen får vi en beretning om hans reise og noen av de mange farefulle skapninger og vesener han møter og må bekjempe i voldsomme scener, spesielt kanskje hans møte med trollkvinnen Kirke som omskaper hans mannskap til griser før Odyssev og manskapet etter mange år kan sette kursen hjemover.
Det ikke filmen tar med er fortellingen om den unge og vakre Navsikaa, den ugifte kongsdatteren på øya Skjeria, en av de første og fineste kjærlighetshistoriene i verdenslitteraturen.
Odyssev har lidd skipbrudd og skylles i land på Fakkernes øy, naken, utslitt og halvdød. Gudinnen Athene ønsker å hjelpe han og viser seg for Navsikka i en drøm, og forteller at hun må dra ned på stranden og vaske familiens klær. Av Navsikka og de andre jentenes latter og lek, våkner han og kommer frem naken og skitten, og holder bare en gren foran seg for å skjule sin nakenhet, og holder en tale til Navsikaa, hvor han sammenlikner henne med jaktgudinnen Artemis :
Dronning, jeg faller deg ydmykt til fot – enten gud eller menneske du er! Er du en av de guder som bor i den vide olympiske himmelrom, da må du være Artemis, datter av Frigg, den mektige konge, for på skapning og vekst og skjønnhet ligner du henne.
Etter at Odyssev har vasket seg, smurt seg inn med olje og kledd seg i de klærne han fikk av jentene, stråler han av skjønnhet og verdighet og Navsikaa betror seg til ternene og sier :
Før syntes han meg ussel og stygg å se til, men nå ligner han gudene som har sin bolig i himmelen. Gid en slik mann måtte kalles min ektemann, om han bare ville å seg ned iblant oss.
Navsikaa tar han med til slottet, men hun ber han ikke gå ved siden av vognen hennes inn til byen fordi hun frykter at folket i byen skal se em sammen og starte sladder om at hun har funnet seg en fremmed utenlandsk kjæreste og vraket sine egne lokale friere.
Odyssev blir værende en stund hos fakkerne, men bestemmer seg etter hvert for å dra videre.
Før Odyssev skal reise videre, står Navsikaa gjemt ved en søyle i slottssalen. Hun ser han gå forbi, full av beundring, og tar mot til seg å si farvel. Hun ber han innstendig om aldri å glemme henne:
Farvel, fremmede mann! Husk meg når du er kommet trygt hjem til ditt eget land, for det er tross alt meg du skylder løsepenger for ditt liv.
Odyssev svarer med dyp takknemlighet og lover å hedre henne som en guddom for resten av sine dager:
Navsikaa, datter av den storsinnede Alkinoos! Måtte Zevs, Heras tordnende ektemann. La meg nå mitt hjem og se min hjemkomsdag. Da skal jeg love å be til deg som en guddom hver eneste dag for resten av mitt liv, for det var du som reddet meg.
