I forbindelse med julehøytiden tar vi denne gangen med et dikt av forfatteren Andreas Markusson. Diktet «En klokkes klang» er trolig inspirert av jul i hjemmet på Holt skole i Nord-Odalen hvor Markusson bodde og virket som lærer fra 1923 til 1942
En klokkes klang
Du står der en hellig julekveld
I stjernenes tindrende skjær,
En talløs mengde på himmelens hvelv
Så fjernt – og dog inderlig nær.
Da høres det mot deg en klokkes klangen
Fra en landsens kirke et sted-
Ditt hjerte forstår litt av englenes sang, –
På jorden Guds hellige fred.
Stuen er pyntet til helg og til fest det glitrer av farger og lys,
Hva huset formår – for den kjærkommen gjest, –
Det av fulleste hjerte frembys.
Et tre står der pyntet med glitter og stas
Og med kurver med godteri i,
På bordet i kroken har pakkene plass,
-ta i hånd, så synger vi-
Og så tar de i hånd både far og mor
Og de andre, – store og små, –
Men på mor sin arm sitter Lillebror,
Han er sliten og kan ikke gå.
Så synger de alle den eldgamle sang:
På jorden Guds hellige fred.
Men over all bygden en klokkes klang
Fra en landsens kirke et sted.
Da smelter som sinnet den årsgamle is,
Når du hører de kjente ord.
Selv sakteste sang er da til Guds pris –
On hans velbehag over all jord.
All rikdom av godt du i sjelen har gjemt-
Ved den sang får en underfull makt-
Du nynner en strofe du trodde var glemt
om en frelser i krybben lagt
Lærer og forfatter Andreas Kristian Markusson var lærer ved Holt skole fra 1923 til 1942. Han ble født på Seines like nord for Narvik i 1893. Som ung drev han med fiske i Lofoten og Finnmark og arbeidet på Ofotbanen. Fra 1915 til 1917 gikk han på lærerskolen i Tromsø. I 1917 gikk han også på Statens gymnastikkskole i Oslo, den gang Kristiania. Samme år forlovet han seg med Anna Hansine Myre som han hadde gått sammen med på lærerskolen. De giftet seg i 1918 og dro til Sulitjelma der begge var lærere i to år. Så flyttet de sørover, først til Langesund og så til NordOdal. «Hvorfor Odalen – dette avsides, innelukkede lille bygdesamfunn inne i de østlandske skoger, så langt fra midnattsol og fiskeslo?» undrer sønnen Markus i et foredrag om faren. Han kommer til at materielle årsaker lå bak. Det var fristende å søke seg til Holt, der det ikke bare fulgte bolig med skolen, men også driftsbygning og jord nok til poteter, grønnsaker og fôr til to kuer, en gris, noen høner og et par sauer. Det var i tillegg en hage med bær og frukt. Dette kom nok godt med ettersom barneflokken til slutt telte sju stykker. I tillegg til lærergjerningen var Markusson forfatter. Han debuterte i 1925 med «Høvedsmannen», den første av i alt 12 romaner. Emnet for forfatterskapet er arbeidslivet og folket nordpå der han vokste opp. Han blir «fiskerbondens beretter», som sønnen uttrykker det. Finn Stenstad oppsummerer slik i Norsk biografisk leksikon: «Gjennom hans forfatterskap ble kyst-Norge med fiskerbonden, og spesielt den sterke læstadianske vekkelsesbevegelsen, for alvor nasjonalt kjent.» I tillegg er krigsinnsats og motstandsbevegelse tema i to romaner som kom ut like etter krigen. I 1926, året etter debuten, fikk han en roman refusert, og forfatterskapet ble lagt på hylla ei stund. I 1933 kom han imidlertid med en ny roman igjen, og det ble flere utover i dette tiåret. Bøkene kom ut i ganske store opplag, og det blir hevdet at Markusson var en av de mest leste romanforfatterne på 1930-tallet. I 1940 kom «Landet og leia» og året etter «Flåten går ut». Disse handler om fiskerlivet i mer moderne tid, og den siste boka ble en bestselger
Øyjord forlag – wiker55.com – har gitt ut en bok om forfatteren – Landet og Leia – som du finner på forlagets hjemmeside.
Wiker5's Blog 