Det nord-norske sommerværet minutt for minutt – eller dag for dag
Fra vinduet på hytta har jeg denne utsikten. Og denne utsikten har jeg stort sett hatt de siste fjorten dagene. Fra det solfylte og vindstille Oslo reiser jeg hvert år i begynnelsen av juli opp til mitt sted på Øyjord utenfor Narvik. Og hvert år er jeg nesten sikker på at været i juli vil bli et typisk nordnorsk vær, lavt skydekke, noe regn og vind fra sørvest.
Den siste uka har ikke vært noe unntak. Riktignok ble det her en dag fra skyfri himmel. Men det var 6 timer på formiddagen, så var det over til normalen igjen.
Fra hytta har jeg en fantastisk utsikt til den mektige Tøttatoppen rett over fjorden. Ikke mye å se til den, og Isvannet like under toppen er nå så fullt at det sender et stort og mektig brudeslør nedover fjellsida.
Veien ned til hytta er snart overgrodd av meterhøy brennesle og annet ugress, så snart må jeg gå fjæra for å komme meg til hovedveien
Så vil vel noen si : Så hold deg da i Oslo dersom det er så utrivelig her i nord.
Nei, jeg må nordover. Nå har jeg bodd i Oslo i 0ver 60 år, men hver bidige sommer har jeg reist nordover i begynnelsen av juni for å klargjøre eiendommen, og så har jeg dratt oppover i juli og blitt til ut i august når jeg har fått nok av landsdelen.
Hva er det som drar ?
Slektsbånd, den friske lufta, friheten til å kjøre gratis over Hålogalandsbrua, høre på nisa som puster og jakter forbi etter småseien, se på Hegren som letter så snart jeg rører på meg, de tre kråkene som holder til ute på odden og krangler og skriker døgnet rundt ?
Jeg kan bli lei skodda, men dragningen nordover er der, så da får sørvesten bare stå på. For når østavinden kommer, blir det varmere og solskinn. Da er Oslo langt borte.
