Wiker5's Blog

Å plukke tyttebær på rådhustrappa

I dag er det nok ikke mye tyttebærlyng på rådhustrappa eller på torvet i det hele tatt, Men viste du at for 125 år siden var områdene rundt torvet og rådhuset et rikt tyttebær- og multeområde ?

Før all utbygging startet på narvikhalvøya var topografien slik at det mot havet, på Framnessida, var det en åsrygg som stengte mot havet og fjorden. Resten av halvøya var dominert av store myrområder som strekte seg fra havna og over mot nordsida av halvøya. De første innbyggerne her slo ned på det skrånende området ned mot havna, som vi kan kalle Narvikområdet Andre slo seg ned i Taraldsvikområdet, hvor det var store sletteområder, og noen slo seg ned på yttersida av halvøya, i Framneslia, Kvitvik, Lillevik og Slåttevikstranda.

Hele det nåværende sentrumsområdet var et stort myrområde, Narvikmyrene. På Frydenlundsida var det Stormyra og Sandmyra,

Ole Greger Lillevik skrev for mange år siden en del artikler i Ofotens Tidende ( Slik jeg husker det…). Han var født og oppvokset i Lillevik, nedenfor der hvor det ble anlagt avfallsdunge for byens befolkning.

Om disse myrene skriver han: Nedenfor Breiveien omtrent der hvor kirken nå står, var en bløt myr. Den kaltes Stormyra. Nedenfor den lå Narvikskogen helt frem til jordene. Stormyra strakte seg i østlig retning henimot det området hvor interimskirken, skolen,tusenhjemmet og den der liggende bebyggelsen nå er. Fra og med dette området langs Breiveiens østre side, lå Aakerholtet. Det var en delvis bar og delvis skogkledd strekning som nådde helt ned til Vassvik. Aakerholtets grense i øst gikk omtrent midt mellom A.K.Eilertsen og øvre ende av Frydenlundsbrua. Det stoppet Aakerholtet i øst for en langslukt myrstrekning som begynte litt opp og nord fra Narvikgårdene og endte tett ved Finnbekken. Denne myra kaltes Narvikmyra. Den var mindre blør enn Stormyra. Det vokste multer på enkelte plasser og for oss gjetere var den et velsignet sted. Det vokste også en del multer på Stormyra. Den har jeg nevnt før. Det er egentlig ikke en myr i ordets rette betydning. Navnet sitt har den etter et lag av fin timeglass-sand, som for en stor del dekket overflaten.

 Den strekningen som steg jevnt fra Narvikmyra opp mot fjellfoten av det nåværende Oscarsborg, kalles daglig for Tyttebærsletta. Navnet sier oss hvorfor, og det skal sies at den ikke gjorde skam på navnet. Der var rikelig med bær, men det var ikke alltid like snart å komme over Narvikmyra, særlig fra Aakerholtet, etter at det hadde vært en nedbørsperiode.

Sigurd Hammarstrøm, som bodde i Taraldsvik, skulle en gang hjelpe faren sin med å hente en ovn nede ved havna og få den over til Taraldsvik :

• Det er som en reise i fremmed land å sitte og høre Sigurd Hammarstrøm fortelle. Hvordan kan vi asfalttravere få til å se for oss fader Hammarstrøm som drar hjem nykomfyren over torvet på to planker. Det var uråd å kjøre med hest i moltemyra. Men lille Birger og Sigurd som hang sammen som to erteris i plikt og lek fikk være med å bære ovnsringene. Dessverre gikk naturen over opptuktelsen da de fikk se noen lubne molter borte på torvmyra. De måtte de ha tak i. Og dermed sank de og ringene ned i myra. Fader Hammarstrøm måtte la komfyren i stikken og med fare for sitt eget liv, som også sank dypt ned i elendigheten, måtte han først redde sønnene og ovnsringene før han kunne dra ovnen hjem.