Wiker5's Blog

Oldefar var en svensk rallare.

Han het Olof Johansson var fra Uddevalla i Sverige. Tidlig dro han fra Sverige for å søke arbeid i Norge, og etter noe år her i landet søkte han om norsk statsborgerskap. De første jobbene hadde han like over grensa på en arbeidsplass på Hvaler, og på de fleste arbeidsplassene arbeidet han som minerer eller steinarbeider.

Arbeidsplassene kunne være mange. Noen kortvarige, andre over lengere tid, avhengig av værforhold eller arbeidets ferdigstillelse,

Fra hver arbeidsplass var han nøye med å ra en attest for det arbeidet han hadde utført og hvor lenge han hadde arbeidet på de forskjellige stedene.

På alle attestene går det igjen at dette var en dyktig arbeidsmann, og at han hadde uført sitt arbeide til alles tilfretshet.

Gjennom attestene kan vi ikke bare følge hans arbeidsferd, men også få et innblikk i utbyggingen av viktige anlegg rundt omkring i landet og hvem som ledet disse arbeidene.

I 1878 arbeidet han ved det som den gang het grevskapsbanen eller Vestfoldbanen mellom Larvik og Porsgrunn, og det var var Ole Lund, den mest kjente ingeniøren som hadde med flere jernbaneutbygginger i Norge, som skrev en av de første attestene til Olof. På den tiden var det vanlig at arbeiderne hadde en «Skudsmaalsbog» hvor det ble innført arbeidstidens lengde og hvordan arbeideren hadde utført sitt arbeid.

Den som undertegnet Olofs attest i Larvik i 1978 var Ole Wilhelm Lund, Norges kanskje mest kjente

«jernbaneutbygger» siden han var med på den første utstikkingen av Bergensbanens høyfjellsstrekning, bygging av Ofotbanen og Sulitjelmabanen, samt en rekke andre jernbaneprosjekter. Et annet prosjekt han ledet, og som i samtiden ble sett på som et storverk, var utskipningskaien for jernmalm i Narvik.

I 1880 har Olof fått seg ved arbeid ved Sten Møllebruk i Bergen. Dette var stedet til den kjente Konow-familien. På denne tiden var det ingeniøren Carl Konow som drev bruket etter sin far Wollert Konow, som igjen var fetteren til den andre Wollert Konow som var med på å danne partiet Venstre og som senere brøt ut og dannet frisinnede venstre og ble statsminister i 1910.

Olof gifter seg i Hamar i 1892, og i 1893 blir sønnen Carl Ottar Johansen født og døpt i Ringsaker kirke i 1894. Attest på dette blir skrevet ut av presten Wilhelm Frimann Koren som har diktet salmen som ofte ble sunget som avslutningsvers i kristelige møter ;

Takk, o Gud, for dette møte, Takk for nådens dyre kall, Takk for frelsens morgenrøde Over dødens skyggedal!

Takk for hvert et folk du fant,

Takk, o Gud, for dette møte, Takk for nådens dyre kall, Takk for frelsens morgenrøde Over dødens skyggedal!

Takk for hvert et folk du fant, Takk for hver en sjel du vant! La og meg når jeg skal fare, Samles med den frelste skare

I1886 drar Olof nordover og er da i arbeid på Brettesnes.

Brettesnes ble på slutten av 1800-tallet eid av et engelsk selskap, »The Allrich Guany Company, London». Johan Bordewich eide Brettesnes, men i 1873 ble halve fiskeværet leid ut til et engelsk firma med en norsk stråmann, J. Jensen. Firmaet fikk navnet J. Jensen & Co. I 1879 kjøpte de Bordewichs del av Brettesnes.. Fabrikken brant i 1878, og den ble bygd opp igjen. Da ski et firmaet navn til The Allrich Guano Og det er «stråmannen « J. Jensen som undertegner attesten.

Olof Johanson slo seg etter hvert ned i Narvik med sin familie. Etter at han hadde vært med på å bygge den nye malmkaia, fikk han i oppdrag å ære formann for utbyggingen av vannverket i Tøttadalen. Og her fikk han sin siste arbeidsattest utstedt av Hieronimus Heyerdal som var representant for gruveselskapet Loussavaara-Kirunavaara AB