Wiker5's Blog

For noen måneder siden gikk jeg gjennom en dunkel opplyst gang inn til en slik maskin. Her ble jeg lagt på en seng som kunne flyttes både sidelengs og i høyden. Her lå jeg alene til maskinen eller uhyrets armer begynte å bevege seg i ulike retninger. Etter en stund trakk uhyret til seg armene, og begynte å dreie seg rundt meg. Først til høyre og så til venstre. Til slutt gav den fra seg et lite »pfiff», og signaliserte at den var fornøy for denne gangen, men befalte meg å komme tilbake 32 ganger før den var fornøyd og at jeg husket hvem jeg var – 050941- til neste gang.
Dette ble min gode venn gjennom flere måneder. Et par ganger måtte jeg besøke en av vennen til dette uhyret, og det var ikke det samme. Han pustet og peset på en annen måte. Og var særdeles knirket på slutten, men gjorde til slutt jobben sin den også.
Uhyret eller min venn var strålemaskin 2 på Ullevål. Etter at jeg hadde trukket 3 glass vann før jeg fikk slippe inn i hans hule, gjorde han jobben med å «spise» opp en del celler i prostataen min – dårlige kreftceller – som ikke likte hans appetitt. Etter måltidet var det bare friske celler og noen gullkorn igjen.
Men historien starter en del måneder tidligere. Min fastlege hadde i flere år tatt blodprøver av meg uten at han fant noe annet enn høyt blodtrykk. Da en ung kvinnelig lege nordfra tok over, ble det fart i sakene for å si det på den måten. Fra da av ble jeg «rævkjørt» etter alle kunstens regler. Mine prostataverdier var høye, og den ene etter den andre skulle kjenne på mine indre deler, først fastlegen, den nye altså, så spesialisten, som både kjente og tok mange prøver før jeg fikk en telefon om at der var det nok en del kreftceller som ikke hadde gått av å være der.
Jeg ble innskrevet i sykehusenes ruller og skulle strålebehandle bort disse cellene, men først på kurs……
I November møtte jeg 10 andre menn og deres koner til et to dagers kurs om
«Alt du bør vite om prostatakreft» – hvordan em slik behandling foregår, hva jeg bør spise, hvordan jeg bør trene, hvordan sexen lir, hvilke plager som kan komme av behandlingen og mye annet. Lærerikt, men ingen celler forsvant i denne tiden.
Men så var vi i gang. Det ble flere omganger med MR og CP og hva det nå heter. Og en ny omgang med «rævkjøring». Min tidligere nevnte venn ville gjerne vite veldig nøyaktig hvor den skulle spise celler, så da setter man inn små gullkorn i prostataen som den kan sikte etter, så inne med gullet og jeg hadde som vi sier i nord fått «gullhår i ræva». Nå viste det seg at MR;n og CP;n ikke var helt fornøyd med den første plasseringen, så det ble en ny omgang bak før det nye gullet var på riktig plass, så jeg ble litt sigen etter disse behandlingene.
Men da var jeg klar til å møte min nye venn. Etter at jeg var rigget til i sideledd og høyde av hyggelige pleiere, forsvant de ut av bunkeren som har metertykke vegger med bly i midten, og min venn kunne begynne sin fem-minutters behandlingen.
Og her er jeg nå,frisk som bare det etter doktorens forklaring.
Takk til den norske helsevesenet for en god behandling og til strålemaskin 2 på Ullevål sykehus.