Wiker5's Blog

Presten og kirkebyggerne

For Ofoten ble 1670 et viktig vendepunkt i områdets utvikling, og det hele skulle skje gjennom tre menn og Evenes kirke. De tre var presten Mats Homble, de to kirkebyggerne Ingebrigt Olsen og Peder Braad Mortensen.
Presten

Den unge presten som kommer til Evenes i 1670 er Mats Homble.
Mats Homble var født i Tronheim i 1643. Han var sønn av en av Trondheims 6 bakere på den tiden, Oluf Lauritzen Homble. Hans mor var Trine Hansdatter. Oluf nevnes i 1645 blant de borgere i Trondheim som hadde en del formue, og hadde sin bolig og forretning på hjørnet av Nedre almenning og Bredgata.
Men Mats skulle ikke følge i sin slekts fotspor når det gjaldt yrkesvalg. I 1653 begynte han på Trondheims latinske skole, hvor han var elev til 1664. Deretter gikk ferden til Bergen og videre til København. Fra København dro han til Slangerup og Fredriksberg skole hvor han var til han ble student ved universiteHer ble han uteksaminert som prest med en av datidens karakterer – haud- laud- non immaturus – eller- som det het «skikket til embede uti Nordlandene». Etter å ha fått sin attest i 1668, drar han tilbake til Trondhjem hvor han en kort tid er lærer for bispen Bredals sine barn, før han blir ordinert til prest i Ofoten i 1670.
Da Mats Homble kom til Evenes fant han enken etter forgjengeren, Ane Hansdatter Kruse og hennes barn boende på prestegården på Stuenes. Ane har 5 barn, hvorav bare døtrene Johanne og Lucie vokser opp. De hadde ennå ikke flyttet ut til enkesetet på Skar. Hun hadde vel håp om at Vårherre og biskopen ville sende en ugift kapellan som ville bli hennes nye livsledsager, og dette håpet ble oppfylt. Herr Mats var ung og ugift og den nye presten kjente sin plikt. Han giftet seg med presteenken og aldersforskjellen mellom disse to var jo heller ikke avskrekkende, bare 10 år. Med Ane får Mats 2 barn, men den ene dør bare 14 dager gammel. Ane dør i 1702 og Mats har skrevet i sin bibel 12. juni 1703 : Det er holdt skifte etter «Hæderlig og Gudelskende Matrone Ane Hansdatter Kruse» Da var bare 3 av hennes 7 barn i live.
Etter Anes død gifter Mats, som da er 59 år, seg med med prestedatter og sorenskriverenke Elen Hartsvikdatter fra Steigen. Disse fikk ingen barn. I 1715, da Mats er over 70 år, ble det tatt opp tingvitne om hr. Mats Hombles tilstand, og i 1719 er det skrevet at han er «nu i barndommen og ligger i Kaarleie». Mats døde i 1721.
På denne tiden var det vanlig at prestene eller kirken drev med gårdsdrift og handel ved siden av prestegjerningen. Vi vet at presten Mats drev jektebruk med 2 jekter. Han eide rorbuer og bruk i Lofoten. Han drev gården Stuenes og preste-enkesetet Skar. Disse gårdene hadde til sammen 100 storfe, 150 småfe og 7 hester. Da finnene sine marker ble solgt til nordmenn, skaffet han seg 3 slike plasser i Herjangen.
Da Mats Homble kom til Evenes i 1670, fant han en kirke som tross all tjære man hadde smurt den inn med, stod til nedfalls. Kirkens inntekter var minimale, og innventaret i kirken var også meget fatteslig. På 1630-tallet ble det satt inn stoler i kirken, kirken får våpenhus, sørveggen blir bordkledt og kirken blir på nytt tjærebredd. I 1660 melder kirkevergen Hans Andersen fra Tårstad at dørene var gått av hengslene og at det var nødvendig å anskaffe «Ett par JerndørHængsel til Kierckedørren».
Den nye presten var en ung mann full av virketrang og hans første oppgave ble å få bygd en ny kirke på stedet. I Norge var det nå oppgangstider, og over hele landet ble det startet gruvedrift og annen industri.På sørsiden av Ofotfjorden, i Ballangen, hadde man funnet kopper og det var så smått kommet igang gruvedrift ved Børsvannet. Mats Homble henvendte seg til fogden og gruvemedeieren Michel Storm og bad om penger til kirkebyggingen.

Kirkebyggerne

– Landing i mørket – I denne boka og den tidligere romanen – «Gjennom brenningen» forteller Andreas Markusson om et handelssted langs kysten på 1600-tallet. Her vokser Anders opp sammen med mora og stefaren Hans Bull. Men Anders skulle ikke arve noe av dette handelsstedet, og han tviler på hva han skal ta seg til i livet. Av mester Johannes har han lært snekkerkunsten. En dag kommer det folk til handelsstedet og vil at han skal komme nordover til Torestad for å bygge hus. Han får med seg vennen Peder fra nabogården og nå er de på vei.
Ja, de skulle til Torestad, det var så. Det kunne bli en dags tid eller to, som et besøk eller det kunne bli heile sommeren. De kom i følge med lasta føringsbåter som drog nordover. Menn og kvinner og barn og litt husbunad og fiskeredskap. Der var husmenn og strandsittere som flytta til Finnmark for å berge liver nå da fisket her sør bare ga dauen i gryta.
De så etter flyttebåtene og ble enige om at kanskje fikk de det så opp i en vakker dag at de lot det stå til nordover dit de også med det samme de var på turen. Det skulle være et rikt hav og et merkelig land ei omulhet av mil nordover.
Anders satt og styrte nordover i uvissa og kjente seg så underlig fri. Det var ei slags lykke han aldri hadde kjent før. Attom seg hadde han ingen ting han før eller sia måtte tilbake og hent. Og framfor seg visste han ingenting…………….
og slik var det visst med Peder også. Han også snakka om seg sjøl på en annen måte enn før. Anders ble reint forundra. Han hadde ikke trudd at der budde så mye i den snille, godslige Pedersen.
Andreas Markusson lager her sin historie om de to unge snekkerne som kom til Tårstad og Evenes for å bygge hus og kirke, Ingebrigt Olsen og Peder Bråd Mortensen. De to unge og deres etterkommere skulle komme til å dominere handel og jektevirksomhet fra Bjelgam og Vidrek i flere generasjoner.