Narvik torv

<Torvettorvet2torvet 3
Torvet – den eneste byen i nord med et definert sentrum
Det er ikke mange byer som kan smykke seg med et sentrum eller torv som et midtpunkt i byen. Narvik har det – nesten slik vi finner det i gamle italienske byer. Og dette kan vi takke fremsynte byplanleggere på 20-tallet, og at den nye byen skulle bygges opp fra ingenting.
I 1924 bestemte Narvik Bystyre seg for å engasjere Sverre Pedersen til å utarbeide en reguleringsplan for Narvik. Pedersen bygde opp norsk byplanlegging fra grunnen av, og blir karakterisert som den mest innflytelsesrike byplanlegger i moderne tid. Pedersen kom i 1926 nordover og presenterte planen, som fikk stor tilslutning, og også ble internasjonalt kjent.
Planen hadde to mål for øye. Den skulle dels planlegge utbyggingen av det ubebygde området og dels forbedre forholdene i eksisterende bystrøk.
Ved årsskiftet 1927-28 ble arkitekter og byplanleggere invitert til å utvikle «det centrale området av Narvik sentrum». Torvet skulle planeres, og høydeforskjellen mellom gate 1 og 2 utliknes. Her skulle byen få salgslokale for fisk, kjøtt og andre torgvarer, og de skulle også romme kjøttkontroll og «avtredelsrum» for kvinner og menn. Planen var å bygge «torvhall» med flatt tak parallelt og på nivå med gate 2.
Rundt torget skulle det dessuten ligge et «Festivitetslokale». Det skulle gi plass til en fest- og teatersal med 1000 plasser, og en mindre sal som kunne kobles sammen med den store salen. Byen skulle få et kommunalt Administrasjonsbygg, dimensjonert for en by på ca. 15ooo innbyggere. I tillegg var det sterkt behov for en kino med ca. 700 sitteplasser
Harald Sunde fra Gildeskål i Salten vant arkitektkonkurransen. Hans motto for vinnerutkastet var «utsiktslinjer» og sentralt i planen hans var brua mellom Frydenlund og Oscarsborg. Bebyggelsen vest for Torvet måtte ikke ligge for nær brua, og mottoet henspeilte på ideen om å plasser de ulike offentlige bygg i området vest for torvet, uten å hindre utsikten.
Harald Sund henta sine assosiasjoner i vinnerutkastet fra et tidligere verdenssentrum. Roma. Som Roma skulle malmbyen få sitt Capitol med rådhus og kommuneadministrasjon, og sitt Colosseum, med kino og festivitetslokale. De to byggene skulle plasseres rundt torvet, og når du kom ned Frydenlundsbrua skulle du se rett inn i den åpne plassen, flankert av de to monumentalbyggene. Til venstre der «frimerket» lå, skulle det lokale Capitol, rådhuset ,ligge. Det skulle speile seg i et Colosseum på den andre siden av veien mot sør. Rett frem bak torvet skulle den søylepregede torghallen ligge. Midt på plassen foran skulle det stå ei fontene.
Arkitekt Sundes plan ble aldri fullt realisert. Rådhuset kom først opp på «frimerket» når 40 år seinere, Festivitetslokalet ble heller ikke plassert der Sunde ville ha det, men på nordsiden av Torvet som «Folkets hus» i 1956. Torvhallen og utviklingen av Torvet var det eneste som ble bygd etter planen. Men selv om planen til Sund Aldri ble fullt ut realisert, kan vi slå fast at festivitetslokale, rådhus og kino ble plassert i det området som i 1929 ble sett på som det mest sentrale.


Legg igjen en kommentar