Wiker5's Blog

For mye taraldsvikramp ?
For en tid tilbake fikk et medlem av denne facebooksida meg med som medlem. Han syntes det ble vel mye «ramp» og for lite «ekte» taraldsvikfolk som ytret seg på sida. Og det kan ha vel ha rett i. Dersom en ser på hvem som er friends av denne sida, er det nok en overvekt av ramp i forhold til urinvånerne. Når jeg omtaler disse for ramp, må det tas i beste mening. Sida heter jo taraldsvikrampen, og da har en vel godtatt at en er det.
Denne frustrasjonen er forståelig, men har nok sin naturlige forklaring.
Bydelen har vært utbygd i forskjellige epoker og innbyggerne fra de ulike epokene har hatt et ulikt syn og forståelse av denne bydelen. Taraldsvik har alltid vært en bydel for arbeiderklassen, bare noen få hus rundt Amandus Larsen-huset har hatt et lite preg av borgerskapet. Den første bebyggelsen var jo konsentrert rundt munningen av taralsvikelva, senere ble det bygd en del hus i det som nå er Wergelandsveien / Ibsens vei, og i dette området hadde våre foreldre og besteforeldre vokst opp eller flyttet til. Våre foreldre bygde seg egne hus og utvidet området litt. For å få byggeklare tomter, blant annet i deler av Bjørnsons vei, måtte husbyggerne være med på å legge vann og kloakk i gatene, og arbeidslaget fra kommunen bestod stor sett av folk fra Taraldsvik.
Dette var det vi kan kalle nedre Taraldsvik. Øvre Taraldsvik var mer konsentrert mot Taraldsvikbakken, og mellom disse to delene gikk det et slags skille ved Akerøhuset/Eklundhuset, og det var mindre kontakt mellom oss unger mellom de to delene. Viggo Trondsen og jeg gikk i samme klasse, men vi hadde lite med hverandre å gjøre på fritida.
Etter hvert ble det bygd en del hus opp mot Parken og nede ved sjøen. Disse gled stor sett inn i det miljøet som eksisterte. Utenfor dette området hadde vi jordene og Ornesvika østover og vestover var bydelen avgrenset av skog og åsen mot Finbekken. Skulle vi til fergekaia i Vassvik, måtte vi forbi Sjøhaugen og skogholtet ned mot fjæra i Vassvik og fobi Morins beryktet hus like før fergekaia.
Så kom den store revolusjonen. Det ble bestemt at skoholtet og skråningene i enden av Falkbergets vei skulle utbygges, og her skulle det bygges tett, og forskjellige boligbyggelag fikk sette opp rekkehusbebyggelse. Og her flyttet «taraldsvikrampen» inn. Stort sett var det folk fra andre bydeler som ikke hadde noen forhold til bydelen og slik den hadde vært tidligere. Men stor sett levde folk i fred og fordragelighet med hverandre.
Det som skilte det nye området fra resten av området, var at det flyttet inn forholdsvis store barnefamilier, og mange av ungene var små eller ble født i denne tida. Her er en av forskjellene som vi kan finne i det som skrives på facebooksida. Vi opprinnelige beboere tenker og skriver mye om hva vi opplevde på 40- og 50-tallet, mens rampen har sine minner mer fra 60-tallet.
Men alle har sine historier, og jeg synes det er meget interessant å følge de forskjellige innleggene på denne sida, så da er jeg vel også en ekte taraldsvikramp.