Wiker5's Blog

I dagens Fremover er det en stor artikkel om Tøttadalen. Vannverket, som det snakkes om i artikkelen, var min oldefar Olof Johanson med på å bygge. Han var Arbeidsformann på LKAB, og han ble satt til å være bas på dette anlegget. Her fikk også min bestefar arbeid.
Nedenfor litt av det min bestemor har skrevet ned om denne byggingen.

Jeg var da forlovet med Karl Ottar Johansen, og det ble til at jeg sluttet på pensjonatet da vi skulle gifte oss. Min til¬komne svigerfar, Olof Johansen var også svensk fra Uddevalla, og han liksom min far var arbeidsleder på LKAB og det var karer som kunne sitt håndverk. Olof Johanson bygde malmkaien som er noe av et under av godt arbeid så selv tyskerne gav opp å ødelegge den.
Da det kom på tale at det skulle bygges vannverk for byen, ble det LKAB som tok på seg å bygge det. Det ble min svigerfar som utførte arbeidet etter at det var ferdig utstukket. Det ble et yrende liv i Tøttadalen, det ble oppført brakker til folket, min svigerfar fikk eget hus som sjef, og når han ansatte folk, tok han også inn sine tre sønner.
Min Ottar hadde gått i snekkerlære i 4 år på nesten ingen betaling, og fikk her sjansen til å tjene penger så mye at vi kunne gå til presten og kjøpe det aller viktigste til å sette bo.Vi ble gift 28. juli 1914 og to dager etter brøt første verdenskrig ut. Bryllupsreisen gikk til Tøttadalen.

Vi fikk bo i en stor skihytte, mot at snekkeren lagde trapper og fikset det som gjenstod av ar¬beid. Huset var meget stort, men vi hadde kjøkkenet og et lite rom. Da det ble høst og kulde, måtte jeg dra ned da vi ventet vårt førstkommende barn, og da måtte jeg bo hos svigerforeldrene. Huset de bodde i var gammelt og det var ikke rare greiene. Hos mine svigerforeldre kunne det ikke bli fast bosted, så vi fikk oss hus i byen på en kvist, et rom og kjøkken og der ble min første sønn født.