Wiker5's Blog

Tsekkiske arbeidere i Narvik under den andre verdenskrigen På Narvik kirkegård er det store områder som er avsatt til falne fra den 2. verdenskrig. På den ene siden alle de tyske falne. Og på den andre siden de franske, polske og engelske falne. Midt mellom disse finnes det to små gravsteiner med tsjekkiske navn på, Jos Chroust og Bohumil Gloser. Begge var utkommanderte tvangsarbeider fra Tsjekkoslovakia som ble sendt til Norge for å fullføre de storstilte utbyggingsplanene som Hitler hadde for den såkalte Atlanterhavsvollen. Under den andre verdenskrigen hadde tyskerne bruk for arbeidskraft i alle de landene de hadde okkupert. De fleste ble tvangssendt fra sine hjemland til slavearbeid i de okkuperte områdene. Tidlig sommeren 1941 kom de første enhetene av Organisation Todt til Norge for å bygge ubåt-bunker i Trondheim. Siden ble disse enhetene kjernen som innsatsgruppe Viking utgikk fra, en organisasjon som siden skulle få flere og flere viktige byggeoppdrag i Norge og Danmark. Et ”Befehl” fra Hitler i oktober 1941 slo fast at både befestning, vei og jernbaneanlegg i Norge skulle gjennomføres av Organisation Todt etter overenskomst med Reichkommisariatet og hærledelsen. Hitler trodde at alle anlegg han hadde satt i gang i Norge, var avgjørende for krigens gang. Følgelig måtte de gjennomføres med alle midler og på kortest mulig tid. Men mangelen på norsk arbeidskraft og passiv sabotasje fra norske arbeidere førte til at organisasjonen fra 1943 av i stadig sterkere grad måtte ta i bruk krigsfanger og tvangsimportert arbeidskraft, fortrinnsvis russere, polakker og jugoslaver. Organisasjon Todt Organisasjon Todt ble dannet i 1928. Den ble oppkalt etter sin første leder, ingeniøren Fritz Todt og var underlagt ministeriet for rustning og våpen, Etter Todts død ble Albert Speer leder for denne avdelingen, Avdelingen hadde en halvmilitær oppbygging, men deltok ikke i krigshandlinger. I den første tiden besto den av tyske arbeidere, men etter krigsutbruddet ble det mangel på folk og man startet med å tvangsutskrive folk fra de okkuperte områdene. Etter erobringen av Norge ble det sent arbeidsbataljoner for å bygge festningsverk (Atlanterhavsmuren), veier og jernbane, og det er regnet ut at det ble brukt ca 30000 arbeidere til dette. Hovedkvarteret var i Oslo, og ble ledet av Willi Henne, som fikk en meget sentral stilling i norsk økonomi i denne tidenTo av hans nærmeste medarbeidere var Fitchinger og Janssen. I august 1942 ble det gjennomført en omorganisering, og man fikk ”Einsatzgruppe Wiking”. Wiking ble omgjort til 8-9 avdelinger. Avdeling 8 (Arbeiterinsats) tok seg av de norske og utenlandske arbeiderne i Norge. Den ble ledet av Haupttruppfuhrer Krauser og Truppfuhrer Lafonteign Høsten 1942 fikk unge menn over hele Tsjekkoslovakia brev om de ville bli innkalt til tjeneste for den tyske okkupasjonsmakten. Dette året var det de som var fødd i 1922 som fikk varselet. Dette var unge gutter som enten var i ferd med å få seg en utdannelse ved universitet eller praktiske skoler, eller det var menn som var kommet i arbeid, og som var i ferd med å danne familie. Plutselig ble livene deres forandret. I oktober/november fikk de på kort varsel vite at de skulle melde seg til tjeneste for de tyske myndighetene. Mange av disse guttene kom fra den nordlige delen av landet, hvor nazistene allerede i 1928 hadde annektert Sudentenland og gjort det om til tysk område. På den mørkeste tiden av året mens en prøvde å forberede seg til den kommende julen, ble en kontingent av disse mennene lastet inn i jernbanevogner i Praha og sendt av gårde. Ingen viste hvor de skulle, men de skjønte at det bar nordover i Tyskland.. Etter noen dager kom de til en av havnebyene i Nord-Tyskland. Her ble de kommandert over i et lasteskip. Skipet satte kursen nordover, og senere kom de til Oslo. Herfra ble ungdommene sendt videre nordover. Ferden gikk først til Trondheim, og derfra ble de spredt utover den nordlige del av landet. Mange ble satt inn i byggingen av Nordlandsbanen fra Mo i Rana og ved Kirkenes i byggingen av jernbane i Finmark/Finland. Det er anslått at ca 24 tusen mennesker var satt i arbeid Ferden gikk videre og i november forsto de at de var kommet til et mørkt og hustrig land langt mot nord .Narvik, skulle det vise seg, var et sted nærmere 300 av disse mennene ble plassert i. Her ankom de sent på året 1942. I et mørkt og for dem fullstendig ukjent landskap, ble de innkvart i små brakkebyer i sentrum av byen. Her fikk de vite at de var underlagt kommando Todt, og at de skulle være der i arbeid for tyskerne på ubestemt tid. De ble her fordelt til arbeid for de ulike tyske firmaene som hadde arbeidsoppgaver for okkupasjonsmakten. med jernbanebygging, til å bygge veier og arbeidet med festningsverk. Jan Kalis var en av de som ble forlagt i Narvik. Nedenfor kan du se hans arbeidskart. Jan var født 18. juni 1922 i byen Pudlau i Mæhren. Denne byen hadde frem til 1920 vært polsk. Etter Munchenforhandlingen i Munchen i 1938 ble byen og området igjen annektert av Polen, men i begynnelsen av den andre verdenskrigen ble området annektert av det nasistiske Tyskland. Etter krigen falt området tilbake til Tsjekkoslavakia. I Narvik skulle han arbeid for firmaet STUAG som beamter (tjenestemann) I 1974 var tsjekkeren Jan Kalis på besøk i Narvik. Det var hans andre besøk i denne byen. Denne gangen kom han frivillig for å besøke venner og oppleve et fritt Norge. Han første møte med Narvik var i 1942 da han og en del andre unge, tsjekkiske gutter ble tvangssendt av tyskerne som arbeidere på tyske anlegg rundt omkring i landet. En annen av tsjekkerne, Jaroslav Maly, var fødd i den slovakiske delen av landet, men han bodde i Praha da han ble innkalt til arbeidstjenesten. Disse unge mennene fra Tsjekkoslovakia hadde det forholdsvis fritt i Narvik. De kunne oppholde seg i byen og ha kontakt med nordmenn. Ellen Romslo fra Narvik var en av de som ble kjent med disse. Det utviklet seg til kjærlighet, og de kunne være sammen uten at tyskerne la hindringer i veien. Maly var meget begeistret for den nordnorske naturen, og sammen kunne de dra på turer i distriktet. De var blant annet på skiturer i narvikfjellene. De kunne dra på skiturer i Sildvikområdet, men lengre mot riksgrense var det forbudt å ferdes. Da de giftet seg, laget Roald Wiker Johansen ringer til det unge paret. Etter krigen bosatte de seg i Praha i Tsjekkoslovakia, hvor Ellen fremdeles bor og lever i sitt 92-år. Dagligliv For mange av disse mennene var livet blitt fullstendig forandret. De var blitt revet bort fra sine familier og kjente, de hadde fått avbrutt sin utdannelse, og her oppe i nord viste de ikke noe om hva som kom til å skje med dem, hvor lenge de skulle være her, eller når de kunne komme tilbake til sitt hjemland. Det finnes i Norge ikke så mye materiell omkring deres skjebne, men på Riksarkivet finnes en fullstendig opptegnelse av de som var i Norge, og det finnes en del korrespondanse mellom arbeiderne og myndighetene. Anton Kukla. Anton Kukla var født 30. mars 1922 i Brunn i Protektoratet Bøhmen og Mæhren. Da han fikk innkallelsen fra myndighetene studerte han i Brunn og skulle ta sin eksamen i mai 1943. I et brev fra 6. januar 1943 søker han om å få fra tilbake til Tsjekkoslovakia for å avslutte sin utdannelse. I brevet forteller han om at han under vanskelige sosiale forhold hadde gjennomført sine studier. Han hadde i denne tiden også fått hjelp av sin 60-årige syke far. Dersom han ikke fikk gjort ferdig sine studier, ville det være skjebnesvangert for han fremtidige liv etter krigen. Anton håper han kan få fri til å gjennomføre sine eksamener, og vil da igjen vende tilbake til sitt arbeid for tyskerne. (Anton Kukla kan legge ved papirer som viser at han attester som viser at han er student i Brunn og at han 6. november 1942 var blitt innkalt til ”Arbeitseinsatz in Reich.”) Hans søknad bli først behandlet avOrganisation Todt – Einsatz Mittelnorwegen 23. februar 1943. Her blir det påpekt at han søker om fri i 6 måneder, men på grunn av mangelen på arbeidskraft finner en del vanskelig å innvilge søknaden, og en ber derfor Einsatzgruppe Wiking – Oslo om å treffe en avgjørelse. Og i mars tar lederen for Oslo-gruppen – Janssen – avgjørelse om at Anton Kukla skal få fri i 6 måneder for å fullføre sin utdannelse. Ellers var det ikke vanlig at disse mennene fikk anledning til å dra på besøk til hjemlandet sitt mens de var i Norge. Det var mange som søkte, men få fikk innvilget søknader, og de fleste innfant seg med at de ville bli værende i Nord-Norge så lenge krigen varte og det var bruk for deres arbeidskraft. Det daglige brød De som var i tysk tjeneste i Norge hadde krav på underhold av mat og andre nødvendighetsartikler. I Utgangspunktet skulle alle behandles likt, men det ble etter hvert store forskjeller på tyske og utenlandske arbeidere. Det ble utarbeidet detaljerte lister over matrasjoner for den enkelte arbeider over en 10- dagers periode. En for de tyske, og en for de utenlandske arbeiderne. De tyske arbeiderne fikk jevnt over det dobbelte av hva de andre fikk Til frokost og kveldsmat fikk tyskerne forskjellig pålegg, mens det var en god del erstatningsvarer hos utlendingene. Tyskerne fikk blant annet marmelade og honning. Til middag hadde tyskerne krav på ”Frisfleisch – 800 gram, mens utlendingene fikk bare 360 gram. Til dessert måtte utlendingene nøye seg med havregryn, mens tyskerne fikk ”Backobst” og ”Puddingpulver.” Til drikke var det kaffeerstatning og te, og dobbel porsjon til tyskerne. Utlendingene kunne få 18 sigaretter i denne perioden, mens de tyskerne arbeiderne fikk 36 sigaretter. Men virkeligheten var ikke alltid slik som forskriftene tilsa. I brev som tsjekkerne sendt hjem var det ofte matforholdene og mulighetene for å kunne reise hjem på de klaget over. Antonin Sispela skriver : Til nå har jeg skrevet til dere at det går stort sett bra med oss. Det var bestemt at vi skulle ha de samme godene som tyskerne, men nå har dette endret seg og det har blitt verre og verre dag for dag. Nå blir det laget spesiell mat for alle ”utlendingene” Varm mat, ja også suppe, er en vits i ordet rette betydning. Vi har spist mang slags mat allerede, men det de koker til oss nå, er ikke engang mat for griser. Likedan er det med brød til kaldmaten. Tidligere var det et brød for 2 dager, men nå skal det rekke i 3 dager, smør får vi ikke, men margarin og litt pølse………Men vær ikke redd, det hele går seg til, og forhåpentligvis ville ikke vare så lenge før det blir bedre…. Bohomil Rubner skriver : …nå koker man en annen mat til oss enn til de tyske arbeiderne. Grisene får bedre forpleining enn det vi får……så det er på høy tid at denne forrykte krigen får en ende… Arbeiderne klaget også over at de ikke fri til å dra hjem. Frantisek Faru skriver : Til nå har vi hatt et lite håp om å få dra hjem, men det har vi ikke nå lengre. På mandag dro de 5 siste som hadde søkt av garde. Flere blir det ikke. Dersom noen av de som har dratt ikke kommer tilbake, blir det heller ikke noen andre som får reise. Dersom jeg skulle få lov til å reise, så må jeg i alle tilfelle dra tilbake. Det er mange andre som vil reise, og da må vi være kamerater overfor hverandre, forstår dere. I et brev av 25. oktober 1943 fra Oberleitung 1 i Narvik blir disse klagene avvist. Her blir det påvist at arbeiderne får den forpleiningen de har krav på, men på grunn av mangelen på kjøkkenutstyr og kjøkkenpersonale kan det nok forekomme uregelmessigheter, og det er også grunnen til at man har måtte dele opp bespisningen og lage egne plasser for de tyske og de utenlandske arbeiderne. Og i et brev fra kommandoene i Oslo til myndighetene i Berlin blir det fra kommandant Janssen også understreket at det er ingen grunn til disse klagene. Fra de tsjekkiske protektoratsansvarlige blir det også sendt brev om disse forholdene : I følge forordninger skal de tsjekkiske arbeiderne behandles på samme måte som de tyske arbeiderne. Vi ber derfor om at man tar hensyn til følgende. Vi har alt nå i snart ett år blitt satt inn i viktige krigsarbeider for organisasjonen Tod gjennom firmaet H. Butzer nord for polarsirkelen. Selv om vi alle ivrig arbeider for et nytt Europa, sogar i et fremmed land og under vanskelige levevilkår, må vi allikevel fastslå at vi blir sett på som utenlandske arbeidere, og som i sosiale sammenhenger er tydelige. Vi takker på forhånd og avventer deres svar. Heil Hitler Fur die tschehischen Protektoratsangeh. I brev av 2. mars 1944 skriver kommandant Janssen igjen til Berlin at det ikke forekommer noen forskjell mellom de tyske og de utenlandske arbeiderne : Die behandlung und Unterbringung tschechischer Arbeitskrafte erfolgt nach den dafur gegebenen Richtlinien und ist nicht schlechter als die deutscher Frontarbeiter…. Disse arbeiderne ble her likevel under hele krigen og arbeidet for forskjellige tyske og østerrikske firmaer. I Narvik-området var det i perioden 1943 – 45 mellom 250 – 300 tsjekkere og et tilsvarende antall polakker. Og det var et tyvetalls firmaer som brukte denne arbeidskraften. I Narvik bodde disse arbeiderne i de mange brakkebyene som ble satt opp forskjellige steder i byen. Mange av tsjekkerne holdt til på Rønningtomta, og i boligbrakker i Taraldsvik.